Kan menn og kvinner bare være venner?

Mange jenter ønsker å ha en homofil bestevenn som de kan prate om alt mellom himmel og jord og ta med på shopping.

Jeg har en mannlig venn. Han er riktignok ikke homofil, men han bor et sted ingen skulle tru nokon kunne bu. Men egentlig av erfaring så tror jeg nesten ikke at det går an å være bare venner med det motsatte kjønn. Selvfølgelig har jeg mange mannlige bekjente, og som jeg sikkert også kan betegne som venner, men ingen nære venner som i en bestevenn man kan gjøre de samme tingene som med en jente- bestevenn.

Dette spørsmålet kan jeg diskutere opp i mente med mine venninner. Det er mange meninger om det.

Når jeg tenker tilbake på mine mannlige relasjoner, så taler det ikke i favør at menn og kvinner kan være venner. Det er mulig jeg bare er naiv og helt inkompetent til å skape og holde på relasjoner. Selv om min aller første bestevenn var en gutt. Det var i barnehagen og så fort guttelus startet å eksistere, så var ikke han interessant lenger.

Det var først på videregående jeg fikk en ny guttevenn. Han fikk følelser for meg og prøvde til slutt å presse meg til ting jeg ikke hadde lyst til.

Etter hvert traff jeg en fyr som jeg endte opp å gjøre venneting med. Ingen romantiske følelser mellom oss og vi kunne prate om alt sammen. Da jeg fikk meg kjæreste, så sluttet han å ta kontakt og kjæresten min ble sjalu, så jeg sluttet å treffe han. Da jeg traff han ute ved en senere anledning helt tilfeldig, sa han ikke engang hei.

Og for ikke altfor lenge siden møtte jeg på en fyr som jeg ikke hadde følelser for i det hele tatt og han sa seg enig. Så vi bestemte oss for å være venner, og vi kunne prate løst og fast om mye, og jeg tror vi snakket om været eller noe, da han plutselig sa at han gjerne ville ha sex med meg.

Og så er det alle eksene og de man har hatt en greie med. Kan man være venner med dem? Jeg har prøvd og de som har dumpet meg har ofte avsluttet med at jeg er snill og grei, men om vi ikke bare kan være venner. Og det har kanskje fungert i en liten stund, men så har det også sklidd ut. Det er kanskje ikke så rart.

Så for meg fungerer vennskap med det motsatte kjønn dårlig. Jeg kjenner en som har gode mannlige venner fra barndommen og det ser ut til å fungere fint. Ellers så kjenner jeg en dame som har flere mannlige venner og bekjent enn venninner. Men hun har nesten aldri hatt kjæreste og blir alltid satt i vennesonen.

Jeg merker jeg også selv kan bli skeptisk hvis en fyr jeg dater har mange venninner. Og spesielt hvis de pleide å være kjærester før. For hvordan klarer de å være venner hvis det har vært forelskelse der før. Og jeg får stadig råd hvis jeg dater noen som ikke er bra for meg eller som jeg gjerne vil være venner med, så får jeg høre hardt og brutalt at det er bedre å rive plasteret fort av; bli kvitt dem på alle plattformer, glem dem og gå videre.

Så av min erfaring så er det ikke mulig å være venner med noen av det motsatte kjønn hvis det har vært romantiske følelser der, kan oppstå, og da skjer det veldig ofte bare med den ene parten. Og hvis ingen av de tingene er målet, gidder man å bruke tid på noen man ikke har den interessen for? Av min erfaring, svært sjelden. Men jeg ser at det kan gå av og til, så lenge vennskapet er platonisk på alle plan.

Hvordan er det med dere? Tror dere det går an å være venner med det motsatte kjønn?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s