Tror du på ekte kjærlighet?

do-you-believe-in-true-love-2

Vi har alle hørt eventyrene om prinsessen som fikk prinsen og halve kongeriket. Helt siden vi var små har vi lært at det er det livet dreier seg om; å finne den store kjærligheten. For det er overalt; i filmer, på tv, i tidsskrifter… «hvordan kapre drømmemannen», «Meghan og Prins Harry endelig gift» eller happy endings hvor Bridget endelig får sin Marc Darcy fordi han liker henne «just the way she is».

Det er jo også det som er normen i samfunnet. Alt handler liksom om det. Fra barnehagen når man løper etter hverandre og kaster sand på hverandre til ungdomsskolen hvor man bare er «dødsforelsket» i den kjekkeste uoppnåelige gutten i klassen. Og så vokser man opp, studerer, får seg jobb, finner mann, får barn, gifter seg… Og de fleste drømmer jo om det også; å finne han eller at han bare skal dukke opp fra intet, bli helt vilt forelsket, og bare leve lykkelige sammen resten av livet som alle prinsessene og prinsene i alle eventyrene.

Og jeg trodde på det. Og håpet på det. Veldig lenge. Jeg drømte om å finne drømmemannen som er rett for meg og som jeg vil bli adskilt fra når døden skiller oss ad. Jeg har sluttet å tro på sånt tull. Det er sånne ting som ja nettopp skjer på tv, film og i bøker. Eller for de som er heldige kanskje? De som har hell i kjærligheten? De som har flaks? De få utvalgte? De pene og vellykkede? De smarte?

Og jeg som gikk helt til topps under temaet «Logikk» i ex. phil, vet jo hva alt det der betyr uten at jeg trenger å utdype det noe mer…

Jeg ser jo at det er noen som har funnet den blant folk jeg kjenner. Selvfølgelig er jeg glade på deres vegne, men samtidig stikker det litt i hjertet, for en del av meg skulle ønske det var meg. Jeg vet jo også at ekte kjærlighet ikke går av seg selv, og at det er noe man må jobbe med hver eneste dag for å få til og fungere.

Uansett, det er sånn cirka 7 milliarder mennesker på denne jorden, så det er selvfølgelig ikke vanskelig å møte noen. Men hva er oddsen liksom for at man møter den ene personen som er rett for deg her på denne jorden. Han kan jo bo i Alaska eller i Australia. Og når man ser på skilsmissestatistikken- halvparten av alle par går fra hverandre. Så betyr det da at halvparten av alle vi som inngår ekteskap velger feil partner? Og jeg skjønner jo hvorfor, for det er jo ikke så jævla enkelt å finne rett vil jeg tro… for hva er oddsen for å møte noen som passer perfekt for deg, ikke har kjæreste, er klar for et forhold, blir forelsket i deg samtidig som du blir forelsket i han osv osv…

Det er som å tro på magi… eller julenissen… Det finnes ikke.

Hva med dere? Tror dere på ekte kjærlighet?