Første kapittel i mitt liv…

2849446

Jeg har alltid vært flinkis. Sånn som liksom skal være flink til alt, så flink at andre himler med øynene over hvor flink jeg er. Så derfor var det selvklart at jeg skulle være gift til the bitter end uansett hva. Trodde jeg og resten av verden.

Livet går ikke alltid som planlagt. Og det er ikke akkurat en drøm å bli singel når man snart bikker 40. Og vite at man har mislykket ekteskapet og familielivet.as. Jeg skal skrive mer om hvordan det føles å gå gjennom et samlivsbrudd senere, derfor skal jeg spare godbitene til da.

For hva gjør man som singel i 2018? Mange av vennene mine er lykkelige gift eller i forhold og de fleste har fått barn. Vi ses kanskje noen ganger i året, innimellom tidsklemmer, snørr og barnesykdommer. Forrige gang jeg var singel dro vi på byen, men kan ikke drive å reke rundt på byen som tobarnsmor og avdanket husmor. For hvem vil være hun gamle fulle damen som danser på bordet til siste slutt og klamrer seg fast til bardisken for å få enda en drink på tampen av kvelden, og alle hvisker bak ryggen hennes at hun er utgått på dato for lengst, som en gammel melkekartong hvor melken har blitt sur fol lenge siden. Og mannfolk? De kan hun glemme, de dro med de blonde tjueåringene for tre timer siden…

Klart jeg skal klare meg alene, på egenhånd, og vil heller leve som singel enn å finne en douche. Men hvem er det som ikke vil finne han med stor H, han som får hjertet til å banke noen ekstra slag i sekundet. Han som foreløpig bare finnes i bøker og filmer, og framstår som en illusjon. Det er han jeg vil finne uten å måtte selge sjelen min til djevelen.

Som de sier, en ulykke kommer sjelden alene, for det er ikke bare kjærligheten som går en usikker framtid i vente. For ikke vet jeg hvor jeg karrieremessig vil være om noen år heller. Jeg drømmer om så mangt, men det krever tålmodighet og hardt arbeid for å nå målet, og jeg har ingen garantier for å klare det.

Så ergo, jeg står på bar bakke, nede i en grøft, har tatt tak i spaden for å spa meg sakte, men sikkert oppover, men det kan jo hende at jeg møter på noen steiner og synkehull i denne grøfta som gjør at jeg synker enda dypere enn nå. Det er mange veier og stier foran meg. og derfor tenkte jeg at det var perfekt timing å starte en blogg for å skrive om livet som avdanket husmor og singel for første gang på over ti år. Hvordan kan dette gå? Mitt mål er å blogge med en dose humor, glimt i øyet og rett fra levra. Så derfor har jeg valgt å blogge anonymt, for det gjør meg mye friere til å skrive fra hjertet om disse tingene jeg skal skrive om. Jeg regner også med at temperaturen kan stige av og til, men det jeg skriver om her er kun mine betraktninger og kanskje ikke en sannhet for alle.

Derfor håper jeg at du vil følge meg på denne reisen som så vidt har startet, god tur til himmel eller helvete, sier nå jeg.

Er det nå man skriver

XOX, Den svarte engel

4 kommentarer om “Første kapittel i mitt liv…”

  1. Jeg synes det høres ut som om du har riktig innstilling i alle fall; at dette blir spennende. En åpenhjertig blogg om hvordan det er å stable seg på beina igjen er det absolutt et behov for, kanskje det blir litt mindre skremmende å bryte ut når man vet det går bra?

    Jeg gleder meg i alle fall til neste kapittel og å følge deg videre.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s